“Stol på Herren og gjør det gode. Lev i landet og dyrk trofasthet. Ha behag i Herren, så vil han gi deg det ditt hjerte ønsker.” (Sal 37,3-4)
Til mine kjære brødre og venner:
I disse dager fortsetter Israels folk å kjempe for sin egen eksistens. I en sjelden oppvisning i samhold angriper det jødiske folkets fiender fra alle kanter – Hizbollah fra nord, Hamas og Islamsk Jihad fra sør og øst (Gaza, Judea og Samaria), houthiene fra Rødehavet, Irans stedfortredere i Sør-Afrika fra den europeiske domstolen og antisemitter fra hele verden på nettet.
Alt dette mens Israels modige soldater risikerer sitt eget liv og sin egen sikkerhet i et nesten umulig dobbeltoppdrag. De må eliminere jihadistmorderne uten å skade uskyldige tilskuere, selv om morderne kler seg ut som sivile og gjemmer seg blant uskyldige, og de må redde mer enn 100 israelske gisler som er gjemt bort i en underjordisk labyrint med minefeller (og som kanskje ikke engang er i live etter 100 dager med sadistisk mishandling og mangel på nødvendige medisiner).
Israels anklagere kunne ikke brydd seg mindre om disse dilemmaene, som ingen andre nasjoner noensinne har stått overfor. De fleste kritikere unngår omhyggelig å nevne dem. Det gjelder ikke minst Det internasjonale Røde Kors, som har som oppgave å besøke krigsfanger over hele verden. Denne velfinansierte humanitære organisasjonen har ikke gjort det minste som kreves av den i henhold til folkeretten, nemlig å bruke internasjonalt press for å få tilgang til de israelske gislene.
I stedet bruker det internasjonale samfunnet sitt press til å insistere på at Israel ensidig skal avslutte sin forsvarskrig – noe som ikke ville være noe annet enn å overgi seg til en fiende som åpent har proklamert at målet er folkemord. Glemt er de Hamas-produserte videoene som viser slakting, voldtekt, mishandling og lemlestelse av israelere, inkludert barn (mens foreldrene ble tvunget til å se på!). Hamas’ løfter om å gjenta massakren 7. oktober “igjen og igjen, helt til Israel er eliminert”, anses ikke som grunnlag for en anklage om folkemord, men snarere som et legitimt krav som verdenssamfunnet må støtte som en del av “tostatsløsningen”.
Ofrene for folkemord må nå forsvare seg mot anklagen om “folkemord” i den såkalte internasjonale domstolen, der gjerningsmennene får lov til å utgi seg for å være ofre. Ironiene er mange:
– Anklagen var basert på en lov som ble opprettet på grunn av Holocaust, men denne loven brukes nå til å beskytte de som ønsker å skape et nytt Holocaust.
– Domstolens foreløpige avgjørelse 26. januar var at Israel “må forhindre folkemord og gjøre mer for å hjelpe sivile i Gaza”, etter at Israel hadde lagt frem dokumentasjon på at landet allerede har bedre resultater på begge områder enn noe annet land i historien.
– ICJs beslutning om i det hele tatt å ta saken om “folkemord i Gaza” på alvor var en politisk opportun unnfallenhet som for alltid vil være en skamplett på ICJs omdømme. De nasjonene som enten støttet den eller passivt gikk med på den, vil måtte stå til ansvar overfor all verdens dommer.
I mellomtiden er FN-organisasjonen UNRWA, som har mandat til å ta seg av palestinerne i Gaza, i hardt vær. I årenes løp har UNRWA gjentatte ganger blitt tatt i å samarbeide med Hamas og deres folkemordsprosjekt mot Israel. Nå har Israel identifisert minst et dusin UNRWA-ansatte i Gaza.
som deltok aktivt i massakren og kidnappingen 7. oktober. Ledelsen sparket umiddelbart ni av dem, samtidig som de nektet for å ha gjort noe galt. Nå fremstår organisasjonen som nok et “offer” for israelske handlinger, fordi rasende giverland har frosset UNRWA-finansieringen.
I tillegg har israelsk etterretning avslørt at 80 % av mennene, kvinnene og barna i Gaza – som ble ansett som nøytrale ofre i konflikten – var aktivt involvert i Hamas, som krigere eller i støtteroller (fra speidere og kurerer til spioner og lokkeduer). I nesten alle hjem, skoler, lekeplasser, moskeer og helseklinikker i Gaza har IDF-soldater funnet våpen, ammunisjon, sprengstoff og raketter – til og med under barnas senger! (Hvor er ramaskrikene for hvordan dette setter Gazas barn i fare?).
Hemmeligheten er avslørt. Milliardene som ble donert til humanitær hjelp og utvikling av turisme, gikk til Hamas, som bygde en gigantisk militærbase. IDF har kartlagt 450 kilometer med velutstyrte tunneler på flere nivåer; noen tunneler er store nok til at man kan kjøre lastebiler gjennom dem. Mer enn 5000 tunnelutganger fører inn i boliger, sykehus, moskeer, skoler og åpne områder – også inne i Israel. Dette nettverket, som også omfatter rakettfabrikker, gisselceller og militære kommandobunkere, er nå kjent for å være større enn undergrunnsbanen i London. Videobevisene har blitt publisert gjentatte ganger av store nyhetsmedier.
Likevel aksepterer ikke verden noe av dette som en rettferdiggjøring av Israels beslutning om å kjempe til Hamas’ maktbase er fullstendig eliminert.
For en levende oppfyllelse av Salmen:
“Vær ikke langt borte fra meg, for nøden er nær. For det er ingen som kan hjelpe meg. Mange okser har omringet meg, sterke okser fra Basan har omringet meg. De åpner sine gap mot meg, som en glupsk og brølende løve…. Du legger meg i dødens støv. For hunder har omringet meg, en skare av ugjerningsmenn har omringet meg……..” (Sal 22,12-16)
Dette angrepet har pågått i en eller annen form de siste 150 årene i Sions land, og i tusenvis av år i diasporaen. Helt fra Israels fødsel som en nasjon som kom ut av Egypt og frem til i dag, har det alltid vært herskere som Farao “som ikke kjente Josef” (2. Mos. 1:8) – som har nektet å anerkjenne det gode deres nasjoner har mottatt fra det jødiske folket – og fra Israels GUD. Det er utrolig at Hamas-ledere og deres familier ikke har vist noen som helst takknemlighet for at de har fått førsteklasses medisinsk behandling på israelske sykehus.
Amalek var den første nasjonen som erklærte krig mot israelittene. Deres spesialitet var å gå til snikangrep på de svake; de “angrep alle etternølere bak dere når dere var trette og slitne”. På grunn av denne grusomheten, og fordi amalekittene “ikke fryktet GUD”, erklærte Herren sin egen krig mot dem og befalte sitt folk å utslette deres navn og minne (2. Mos. 17,14-16; 5. Mos. 25,17-19).
Amalekittene fortsatte å plage israelittene som bosatte seg i landet – ikke for å gjenerobre territorium, men for å slå seg sammen med Israels andre fiender for å “ødelegge jordens avling” og “ikke etterlate noe livsgrunnlag” for Israel (Dommer 6,3-5). GUDs befaling om å utrydde Amaleks stamme ble utført på kong Sauls tid (1. Sam. 15), men ikke fullstendig. Sauls motvilje mot å henrette kongen deres, Agag, kan ha skyldtes et ønske om å slutte fred eller vise barmhjertighet. Men denne avgjørelsen kostet ikke bare Saul kongedømmet, den gjorde det også mulig for en fremtidig amalekittisk etterkommer, agagitten Haman, å planlegge et uprovosert folkemordsangrep på folket.
jødiske folk (Ester 3). Vi ser altså at amalekittenes morderiske hat mot GUDs utvalgte folk gikk i åndelig arv i århundrer, uavhengig av kultur og omstendigheter.
Denne ånden fant et hjem på 1900-tallet hos nazistene, som utslettet en tredjedel av det jødiske folket uten provokasjon.
Nå ser vi den samme ånden som driver Iran og deres partner Hamas. Israels krig mot Hamas er ikke som Israels andre kriger for å overleve. Hamas er ikke interessert i fred; de brukte fredsavtalene til å lulle Israel inn i en falsk følelse av sikkerhet, mens de i hemmelighet planla og bevæpnet seg for krig. Hamas er kun interessert i å ødelegge Israel, som en hyllest til islams gud.
Dette er kort sagt en religiøs krig – og ikke bare mot staten Israel.
I likhet med Amalek, som ikke hadde noen grunn til å angripe israelittene i ørkenen, eller jødene i Persia, har Hamas ingen grunn til å erklære i sitt charter at jødene over hele verden er deres fiende (noe som viser at deres klagepunkt ikke er politisk eller territorialt). Og i likhet med amalekittene, som forgrep seg på de svake selv i sin egen leir (1. Sam. 30:13), viser Hamas ingen nåde mot syke, fattige eller eldre i Gaza. Noen Gaza-innbyggere har blitt filmet mens de forbanner Hamas for å ha ødelagt livene deres. Fordi Hamas ikke har noen frykt for GUD eller moralske grenser, kan de forvente den samme guddommelige fiendtligheten som Amalek fikk.
Likevel ble bare kommentaren fra statsminister Benjamin Netanyahu om at Hamas-overgriperne burde dele skjebne med de gamle amalekittiske overgriperne, brukt av Sør-Afrika som bevis på “folkemordshensyn” mot innbyggerne i Gaza spesielt, og mot palestinerne generelt. Tvert imot kan vi si at Netanyahu gjentok kong Sauls feil ved å vise nåde overfor Hamas-leder Yahya Sinwar. Det var Netanyahu som løslot ham fra å sone en livstidsdom i israelsk fengsel i 2011, og Sinwar gjengjeldte denne vennligheten ved å planlegge og lede massakren 7. oktober.
Alle som elsker Israels Gud, må be for Israels ledere, som trenger visdom utover menneskelig evne i disse tider.
OPPDATERING OM SABRAS AKTIVITETER
I utfordrende tider finner vi vanligvis ut hvem som er våre virkelige venner.
Dere er virkelig brødre og søstre som bryr dere om Israels folk. Dere er fantastiske til å oppmuntre oss og styrke oss ved å be for Israel, Sabras medarbeidere og mottakerne av vår hjelp, og ved å gi økonomisk støtte. Mange av dere har sendt oss fantastisk oppmuntrende e-poster og tekstmeldinger. Noen av dere har spurt om hvordan det går med dem som mottar hjelp fra Sabra Fund.
Det er til og med mennesker som deltar sammen med oss som vi ikke kjenner i det hele tatt.
Vi erkjenner kraften i denne bønnen og oppmuntringen. Vi ber deg om å fortelle familie og venner om arbeidet vårt, slik at støttekretsen kan utvides og bønnene kan fortsette å vokse.
Når det gjelder dem som spør etter oss personlig, ber vi også for dere og velsigner dem som velsigner oss.
Vi fortsetter å hjelpe holocaustoverlevende blant oss. Vi jobber fortsatt med å forbedre miljøet på vanskeligstilte skoler, der barn trenger ekstra støtte for å få samme muligheter som andre barn.
læringsmuligheter som andre barn. Dette inkluderer en internatskole for jenter og en annen internatskole.
I tillegg kommer hjelpen vi gir til familier som er fordrevet fra hjemmene sine i nord på grunn av raketter avfyrt av Hizbollah. Situasjonen deres er mildt sagt ikke enkel. Her er to eksempler:
Familien “N” har to små barn på 2 år og 2 måneder. Situasjonen deres er ekstremt utfordrende. Faren kjemper i IDF, og moren kan ikke jobbe. De sliter med å få kjøpt nok engangsbleier, og moren har innrømmet at hun bare skifter bleiene to ganger om dagen for å få nok bleier. Resultatet er at barna lider av bleieutslett. Familiens mulighet til å kjøpe barnemat er også begrenset. Sabra hjelper til med dette, i tillegg til å skaffe klær til det tøffe vinterværet (som dere foreldre vet, kan små barn trenge flere klesskift om dagen).
En ukrainsk flyktningfamilie – mor, sønn og datter – har vært i Israel i to år nå. Datteren er 19 år og bestemte seg for å verve seg til IDF, selv om Israel ikke innkaller ikke-borgere. Hun hadde rett og slett lyst til å tjenestegjøre, og hun kjempet for det helt til de aksepterte henne. IDF gir litt økonomisk støtte til denne soldaten, men ikke nok til at familien kan leve av det. Sabra hjelper denne fantastiske familien, og de ville at vi skulle takke dere som donerer og ber for dem. De føler kongenes konges hånd gjennom deres hjelp.
Det er derfor du skal fortsette å be og sende oppmuntrende ord; de gjør en forskjell! Glem aldri at dere er likeverdige partnere med oss i dette arbeidet, uansett hvor dere bor. Deres kjærlighet, bønner og barmhjertighetsgjerninger er de tre begrepene som utgjør Sabras visjon.
Måtte Den høyestes velsignelse være over deg, din familie og din menighet.
Fra landet Sion og byen Jerusalem,
Din bror i troen,
